Hva betyr Taue?

Å taue betyr å trekke eller dra en gjenstand, for eksempel en bil, ved å bruke en tau eller en annen form for tauingsutstyr. Det brukes ofte når en bil må flyttes og ikke kan kjøre selv, for eksempel ved en motorstopp.

Eksempler på bruk

• Jeg må taue båten min til verkstedet.
• Det er viktig å ha riktig utstyr når man skal taue noe.
• Redningsskøyta måtte taue en båt som hadde motorproblemer.
• Vi kan ikke taue bilen vår selv, så vi må ringe en bilbergingsbil.
• Det er ulovlig å taue en bil uten tillatelse.
• En lastebil ble brukt til å taue en tung maskin.
• Båten må taues på land for å repareres.
• Det var vanskelig å taue bilen opp den bratte bakken.
• Det er viktig å følge reglene når man skal taue et kjøretøy.
• Vi måtte taue sykkelen min hjem etter at den fikk punktering.
• Redningsskøyta ble kalt ut for å taue en seilbåt som drev på havet.
• En traktor ble brukt til å taue en lastebil ut av grøfta.
• Tauefirmaet måtte rykke ut for å taue en bil som hadde kjørt seg fast i snøen.
• Det er viktig å ha riktig kjøretøy til å taue en stor båt.
• Politiet måtte taue en bil etter en trafikkulykke.

Synonymer

• Berge
• Dra
• Heise
• Hale
• Slite

Antonymer

• Drage
• Dra
• Skubbe
• Flytte

Etymologi

Ordet taue kommer fra det norrøne ordet tá som betyr å trekke eller å dra. Ordet har sin opprinnelse fra den gamle norrøne språket og har blitt beholdt og brukt i moderne norsk. Å taue betyr å dra eller trekke en gjenstand eller kjøretøy ved hjelp av et tau, vanligvis for å flytte eller transportere det.

vannskille • soper • angrepsspiller • kveldsskift • lederhosen • ballsko • kulling • halse •