Hva betyr Sanksjon?

Sanksjon betyr en formell godkjenning eller godkjenning av en handling, beslutning eller avtale. Det kan også referere til straffetiltak eller restriksjoner som påføres en person, gruppe eller nasjon som følge av brudd på regler eller avtaler.

Eksempler på bruk

• Sanksjoner ble innført mot landet for brudd på internasjonale avtaler.
• FN har vedtatt nye sanksjoner mot regimet for brudd på menneskerettighetene.
• EUs sanksjoner har hatt stor innvirkning på landets økonomi.
• Norge støtter de internasjonale sanksjonene mot landet.
• Regjeringen har varslet strengere sanksjoner mot kriminelle handlinger.
• Sanksjonene har ført til redusert handel mellom landene.
• Landet har reagert kraftig på de økonomiske sanksjonene som er innført.
• FN vurderer å innføre strengere sanksjoner mot landet.
• Sanksjoner er et viktig virkemiddel for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.
• De militære sanksjonene har ført til nedgang i konfliktnivået i regionen.
• Landet er isolert på grunn av de internasjonale sanksjonene som er innført.
• Sanksjonene har bidratt til å presse regimet til å forhandle.
• Politikerne diskuterer effekten av sanksjonene på landets befolkning.
• Ulike sektorer rammes ulikt av sanksjonene som er innført.
• Sanksjonene har ført til politisk uro og uenighet innad i regjeringen.

Synonymer

• straff
• godkjenning
• påbud
• restriksjon

Antonymer

• Belønning – Straff
• Godkjennelse – Avslag
• Støtte – Motstand
• Tillatelse – Forbud
• Anerkjennelse – Fordømmelse

Etymologi

Ordet sanksjon har sin opprinnelse fra det latinske ordet sanctio, som betyr å godkjenne eller støtte. På norsk refererer begrepet sanksjon vanligvis til en offisiell godkjennelse, autorisasjon eller straffetiltak som brukes for å håndheve lover eller regler.

politi • showroom • cougar • vegne • praktiker • varemottak • dialekt • borgerlig • kvist • kulling •