Hva betyr Pulpit?

Pulpit på norsk oversettes til prekestol. Det er et opphøyet taler- eller prekested i en kirke, vanligvis brukt av presten til å holde prekenen under gudstjenester.

Eksempler på bruk

• Presten stod bak prekestolen og holdt en gripende tale.
• Den gamle prekestolen i kirken var vakkert utskåret.
• Katekismelæreren stod ved prekestolen og underviste søndagsskolebarna.
• Folk samlet seg rundt prekestolen for å høre prekenen.
• Prekestolen i den lille kapellet var laget av solid eik.
• Menigheten så oppmerksomt opp på prekestolen, lyttende til presten.
• Prekestolens utforming var preget av renessansestil.
• Orgeltonene blandet seg med stemmen til presten bak prekestolen.
• Prekestolen var prydet med intrikate utskjæringer og bibelske motiver.
• Det å stå bak prekestolen krevde mot og styrke for presten.
• Illuminerte manuskripter ble brukt under prekenen fra prekestolen.
• En spesiell atmosfære la seg over kirkerommet når presten gikk opp til prekestolen.
• Prekestolens farge matchet alterskapet i kirken.
• I fjellet kirke sto prekestolen skåret ut av stein.
• En blomsterkrans ble plassert på prekestolen for søndagens gudstjeneste.

Synonymer

• talerstol
• prekestol
• forhøyning
• stol
• podium

Antonymer

• talerstol
• prekestol
• talerscene
• predikstol
• orakel

Etymologi

Ordet pulpit kommer fra det latinske ordet pulpitum, som betyr en plattform eller opphøyd talerstol. I moderne norsk refererer pulpit vanligvis til en talerstol eller plattform brukt av en prest eller religiøs leder under en gudstjeneste.

vekselvarm • fundament • undertone • obos-bikkje • partydop • diksjon • avstemning • hittebarn • kraniebrudd •