Hva betyr Pulpit?
Pulpit på norsk oversettes til prekestol. Det er et opphøyet taler- eller prekested i en kirke, vanligvis brukt av presten til å holde prekenen under gudstjenester.
Eksempler på bruk
- Presten stod bak prekestolen og holdt en gripende tale.
- Den gamle prekestolen i kirken var vakkert utskåret.
- Katekismelæreren stod ved prekestolen og underviste søndagsskolebarna.
- Folk samlet seg rundt prekestolen for å høre prekenen.
- Prekestolen i den lille kapellet var laget av solid eik.
- Menigheten så oppmerksomt opp på prekestolen, lyttende til presten.
- Prekestolens utforming var preget av renessansestil.
- Orgeltonene blandet seg med stemmen til presten bak prekestolen.
- Prekestolen var prydet med intrikate utskjæringer og bibelske motiver.
- Det å stå bak prekestolen krevde mot og styrke for presten.
- Illuminerte manuskripter ble brukt under prekenen fra prekestolen.
- En spesiell atmosfære la seg over kirkerommet når presten gikk opp til prekestolen.
- Prekestolens farge matchet alterskapet i kirken.
- I fjellet kirke sto prekestolen skåret ut av stein.
- En blomsterkrans ble plassert på prekestolen for søndagens gudstjeneste.
Synonymer
- talerstol
- prekestol
- forhøyning
- stol
- podium
Antonymer
- talerstol
- prekestol
- talerscene
- predikstol
- orakel
Etymologi
Ordet pulpit kommer fra det latinske ordet pulpitum, som betyr en plattform eller opphøyd talerstol. I moderne norsk refererer pulpit vanligvis til en talerstol eller plattform brukt av en prest eller religiøs leder under en gudstjeneste.
vekselvarm • fundament • undertone • obos-bikkje • partydop • diksjon • avstemning • hittebarn • kraniebrudd •