Hva betyr Klang?
Klang på norsk refererer til lyden eller klangen som et musikkinstrument eller stemme lager. Ordet kan også brukes mer generelt for å beskrive lydkvaliteten eller resonansen av en lyd. Klang er viktig i musikk for å skape stemning og følelser.
Eksempler på bruk
- Klangen av kirkeklokkene fylte hele byen.
- Den svake klangen av en bjelle kunne høres i det fjerne.
- En dyp klang runget gjennom skogen.
- Orgelets kraftige klang fylte kirkerommet.
- Klangen av bølger som slår mot steinene var beroligende.
- Den metalliske klangen av et smykke falt i gulvet.
- Fløytespilleren skapte vakre klangbilder med instrumentet sitt.
- Musikkens klang vekket følelser jeg ikke visste jeg hadde.
- Klangen av latter fylte rommet og skapte en god stemning.
- Det mystiske klangspillet ga en følelse av eventyr.
- Bjellens klang varslet om at det var på tide å dra hjem.
- Gitarstrengenes dype klang skapte en atmosfære av tristhet.
- Den harmoniske klangen av en kvartett fylte salen.
- Klangen av regnet som trommet mot taket var avslappende.
- Etter at pianisten slo an de siste tonene, hang klangen igjen i rommet.
Synonymer
- Lyd
- Tone
- Kime
- Klangbunn
- Klangfull
Antonymer
- Støy
- Stillhet
- Bråk
- Fred
Etymologi
Ordet klang kommer opprinnelig fra det gammelnorske ordet klangr, som betyr lyd eller klang. Ordet har blitt brukt i norsk språk i lang tid for å beskrive lyder som gir assosiasjoner til noe behagelig eller ubehagelig. Klang kan også referere til hvordan ulike lyder samspiller og skaper en helhetlig opplevelse.
rulett • barfrost • utnytte • behandling • tykk • klesskift • imidlertid • dataskjerm • renkespill • gra •