Hva betyr Klang?

Klang på norsk refererer til lyden eller klangen som et musikkinstrument eller stemme lager. Ordet kan også brukes mer generelt for å beskrive lydkvaliteten eller resonansen av en lyd. Klang er viktig i musikk for å skape stemning og følelser.

Eksempler på bruk

• Klangen av kirkeklokkene fylte hele byen.
• Den svake klangen av en bjelle kunne høres i det fjerne.
• En dyp klang runget gjennom skogen.
• Orgelets kraftige klang fylte kirkerommet.
• Klangen av bølger som slår mot steinene var beroligende.
• Den metalliske klangen av et smykke falt i gulvet.
• Fløytespilleren skapte vakre klangbilder med instrumentet sitt.
• Musikkens klang vekket følelser jeg ikke visste jeg hadde.
• Klangen av latter fylte rommet og skapte en god stemning.
• Det mystiske klangspillet ga en følelse av eventyr.
• Bjellens klang varslet om at det var på tide å dra hjem.
• Gitarstrengenes dype klang skapte en atmosfære av tristhet.
• Den harmoniske klangen av en kvartett fylte salen.
• Klangen av regnet som trommet mot taket var avslappende.
• Etter at pianisten slo an de siste tonene, hang klangen igjen i rommet.

Synonymer

• Lyd
• Tone
• Kime
• Klangbunn
• Klangfull

Antonymer

• Støy
• Stillhet
• Bråk
• Fred

Etymologi

Ordet klang kommer opprinnelig fra det gammelnorske ordet klangr, som betyr lyd eller klang. Ordet har blitt brukt i norsk språk i lang tid for å beskrive lyder som gir assosiasjoner til noe behagelig eller ubehagelig. Klang kan også referere til hvordan ulike lyder samspiller og skaper en helhetlig opplevelse.

rulett • barfrost • utnytte • behandling • tykk • klesskift • imidlertid • dataskjerm • renkespill • gra •