Hva betyr Katastrofe?

Ordet katastrofe på norsk beskriver en alvorlig og ødeleggende hendelse eller situasjon som forårsaker stor skade, lidelse eller kaos. Det kan referere til naturkatastrofer som flom, jordskjelv eller skogbranner, eller det kan også brukes om store feil eller mislykkede situasjoner i andre sammenhenger. Ordet brukes ofte for å beskrive noe ekstremt negativt eller katastrofalt.

Eksempler på bruk

• En naturkatastrofe rammet området hardt.
• Det ble erklært unntakstilstand etter katastrofen.
• Katastrofen førte til store ødeleggelser.
• Menneskene måtte evakuere i frykt for katastrofen.
• Kommunen jobber med katastrofeberedskap.
• Katastrofen kunne vært unngått med bedre planlegging.
• Redningsarbeidere var raskt på stedet etter katastrofen.
• Katastrofen rammet både mennesker og natur.
• Folk samlet seg for å hjelpe ofrene etter katastrofen.
• Katastrofen slo hardt mot lokalsamfunnet.
• Nødnumrene ble overbelastet under katastrofen.
• Katastrofen førte til internasjonal støtte og solidaritet.
• Beredskapsplanene ble satt i verk etter katastrofen.
• Det ble opprettet krisehjelp for de berørte etter katastrofen.
• Katastrofen satte fokus på behovet for klimatilpasning.

Synonymer

• ulykke
• krise
• ulykkestilfelle
• tragisk hendelse

Antonymer

• Triumf
• Suksess
• Opptur
• Seier
• Lykke
• Fremgang

Etymologi

Ordet katastrofe kommer fra det greske ordet katastrophḗ, som betyr en omveltning eller en plutselig endring av en negativ art. I dag brukes ordet katastrofe på norsk for å beskrive en alvorlig og uventet hendelse som fører til store skader, lidelser eller tap.

ordbok • som • hvordan • det • angrepsspiller • test • nyss • de • gra • petit • dog • aksjekurs • subjekt • katastrofe •