Hva betyr Fromhet?

I norsk betyr fromhet en dyp følelse av respekt, hengivenhet og ærefrykt overfor det hellige eller guddommelige. Det kan også referere til en person som praktiserer sin religiøse tro på en hengiven og ærlig måte.

Eksempler på bruk

• Fromheten i hennes hjerte var tydelig for alle å se.
• Hans tro og fromhet inspirerte mange i lokalsamfunnet.
• Vi feiret helligdagen med en seremoni preget av fromhet.
• Det var en stillhet og fromhet i kirken som rørte alle til tårer.
• Hennes handlinger bar preg av en dyp indre fromhet.
• Fromheten i hennes bønn berørte alle til stede.
• Det lå en sterk kraft og fromhet i ordene hun uttalte.
• Han utstrålte en varme og fromhet som fikk alle til å føle seg velkomne.
• Fromheten i hans læreprekener ga håp og trøst til mange.
• I stillheten i naturen kunne han kjenne en dyp fromhet.
• Det åndelige fellesskapet bar preg av en ekte og oppriktig fromhet.
• Det var som om fromheten omsluttet oss alle i en varm klem.
• Fromheten i hans gjerninger viser at troen hans er ekte.
• I det enkle og ydmyke uttrykket fantes en dypere form for fromhet.
• Hans fromhet viste seg ikke gjennom store ord, men gjennom små, enkle handlinger.

Synonymer

• Andakt
• Tro
• Religiøsitet
• Pietet

Antonymer

• Verdslig
• Uteliv
• Ufrom
• Verdslighet
• Verdenslig

Etymologi

Ordet fromhet stammer fra det norrøne ordet fróðmœði, som betyr å være vis eller klok. I moderne norsk refererer begrepet til å være dydig, from eller gudfryktig. Fromhet beskriver en person som utøver religiøs eller moralsk handling med oppriktighet og hengivenhet.

oversetter • fariseer • diskett • agonist • beletage • ekspansjon • lerret • narrativ • moralpoliti • utsi •