Hva betyr Feig?

Feig er et adjektiv på norsk som betyr å være redd eller unnvike å ta risiko eller konfrontere utfordringer. Det kan beskrive noen som mangler mot eller styrke i en situasjon.

Eksempler på bruk

• Ikke vær feig, stå opp for det du tror på.
• Det er feigt å mobbe andre for å føle seg bedre.
• Han tok den feige veien ut av situasjonen.
• Jeg ble skuffet over hennes feige oppførsel.
• Når du er feig, svikter du deg selv og andre.
• Det krever mot å være ærlig og ikke feig.
• Feighet er en dårlig egenskap å ha.
• De feige velger alltid den enkleste veien.
• En feig person unngår konfrontasjoner.
• Det er tøft å være ærlig enn å være feig.
• Feighet er ofte et resultat av redsel.
• Vi må motarbeide feighet og oppmuntre til styrke.
• Feig er den som ikke tør å ta sjanser.
• Han ble anklaget for å være feig av sine venner.
• Stolthet er det motsatte av feighet.

Synonymer

• Bange
• Skjelven
• Fryktsom
• Redd

Antonymer

• Tapper
• Modig
• Mannsterk

Etymologi

Ordet feig har sin opprinnelse fra det gammelnorske ordet feigr, som betyr redd eller fryktsom. Det kan også ha sine røtter i norrøn mytologi, hvor vanetene ble ofte beskrevet som feige eller redde i møte med kamp og konflikter. Feig brukes i dag som et adjektiv for å beskrive noen som unngår fare eller viser svakhet i møte med utfordringer.

selveierleilighet • dikter • talisman • kapell • akvanaut • karakter • sirkel • fundament • rodeo • inntekt •