Hva betyr Bjeff?

Ordet bjeff brukes på norsk for lyden en hund lager når den bjeffer. Det er et verb som beskriver den karakteristiske lyden en hund lager når den er opphisset eller varsler om noe.

Eksempler på bruk

• Hunden begynte å bjeffe da postmannen kom.
• Det var en høy bjeff fra naboens hund i natt.
• Bjeffet til valpen var søtt og høyt.
• Jeg liker ikke når hunder bjeffer hele tiden.
• Et skarpt bjeff fikk meg til å hoppe.
• Hunden sluttet å bjeffe da jeg ropte.
• Bjeffet til den lille hunden var overraskende kraftig.
• Bjeffene fra hundene i nabolaget vekket meg tidlig.
• Han ignorerte hundens bjeff og fortsatte å gå.
• Bjeffen til den store hunden fikk meg til å trekke meg tilbake.
• Jenta lo av hundens høye bjeff.
• Hunden bjeffer alltid når det ringer på døren.
• Bjeffet til schæferen fikk meg til å tvile på å gå nærmere.
• Bjeffene til de små hundevalpene var som musikk for ørene.
• Hunden skremte meg med sitt plutselige bjeff.

Synonymer

• gjø
• knurre
• pipe
• bjeffe
• frese

Antonymer

• Hyle
• Bjeffe
• Knut
• Rop

Etymologi

Ordet bjeff kommer fra gammelnorsk bjafia, som betyr å gjø på samme måte som en hund. Bjeff brukes i dag som et verb for den lyden en hund lager når den sier vov-vov eller voff-voff. Det er vanlig å si at hunden bjeffer når den lager denne lyden.

gjenforene • grensevakt • skure • azteker • informasjonskampanje • generasjon • perser • refleksjon • tyfon • belite •