Hva betyr Animus?

Animus kan oversettes til norsk som sinnstemning eller hensikt. Begrepet brukes vanligvis for å beskrive en persons sterke indre motivasjon eller intensjon i en bestemt situasjon.

Eksempler på bruk

• Animus er et begrep som ofte brukes i psykologien.
• Han viste en dyp animus mot den nye lederen.
• Du må prøve å forstå hans animus mot endring.
• Hennes animus mot ulike synspunkter var tydelig.
• Det er viktig å jobbe med å håndtere sin egen animus.
• Jeg ble overrasket over hennes sterke animus mot forslaget.
• Animus kan påvirke våre tanker og handlinger på mange måter.
• Det er viktig å være bevisst på ens animus mot andre mennesker.
• Han viste en uvanlig stor animus mot kritikk.
• Animus kan skyldes tidligere erfaringer og sår.
• Det er viktig å jobbe med å transformere sin egen animus til noe positivt.
• Hun hadde en uforsonlig animus mot forræderi.
• Animus kan være en kilde til stor smerte hvis den ikke blir adressert.
• Det er viktig å forstå at andres animus mot deg kanskje ikke har noe med deg å gjøre.
• Han hadde en dyptgripende animus mot autoriteter.

Synonymer

• hat
• motstand
• fiendskap
• uvilje

Antonymer

• godvilje – ondskap
• vennlighet – fiendskap
• kjærlighet – hat
• mildhet – grusomhet

Etymologi

Ordet animus kommer fra det latinske ordet animus, som betyr sjel eller sinn. I psykologisk sammenheng refererer begrepet til den delen av psyken som representerer en persons følelser og motivasjoner. Det brukes ofte for å beskrive en persons indre selv og bevissthet.

lytt • antilope • glattcelle • visceral • fin • porselensdukke • verpesyk • karakter • metier • vordrink •